Familie..

Jeg har alltid visst at jeg har hatt en stor familie, men i år har jeg virkelig skjønt hvor stor den er. Jula skal jo være en familiehøytid, og familie har jeg jo nok av, men så skal det sies at mange av de er inngiftet, og mange av de er familien til kjæresten til pappa. Jeg er glad i familie, men kanskje mest glad i min "egen", som jeg dessverre får sett alt for lite..
Her er mitt familietre:

Meg
Kaja - Vi har mamma og pappa
Kim

Thomas - Sønnen til mamma og Geir

Aleksander
Kristoffer - Sønnene til Geir fra tidligere ekteskap.

Mamma: 3 søsken som har giftet seg, som tilsammen har gitt meg 7 kusiner og fettere og 1 fosterbarn og ho ene har en unge på vei.
Geir (som er gift med mamma): Har 2 søsken som har 6 "unger", men de "ungene" er nå voksne, så vi har vel fått 5 ekstra unger inn der også.

Pappa: 3 søsken hvor 2 er gift. Der har jeg 5 kusiner og fettere.
Trine (kjæresten til pappa): Har 2 lillebrødre, men har ei ung mor og far, så ho har ennå kontakt med sine søsken, altså Trines tanter og onkler, som igjen har unger..

Ja, tilsammen blir vel det, (hvis jeg regner sammen med mine besteforeldre, mine stesøskens besteforeldre, tanter og onkler +++), så blir det: ca.54stk!!!(sånn grovt telt!), og da har jeg ikke regnet med trines tanter og onkler og fettere og kusiner, for de har jeg ikke truffet så mange ganger..!

DET er hva jeg kaller drøye saker. Og det triste er at jeg ikke har vært med min egen familie denne jula. Eller, jeg har vært med noen av mine søsken og mamma og pappa, men ikke mine besteforeldre eller tanter og onkler. Vi blir dradd til alle kanter, og må besøke alle.

Det er "straffen" for å ha skilte foreldre..Jeg kan ikke navnene til alle som er i min "familie" en gang.. Jeezez.. Det er nå min kjære musikklærer fra Hia, sitt uttrykk kommer godt med: LESS IS MORE.

Pappa klarte så fint å si: "Ja, men du er jo så glad i familier..!" Takk til den, det går tross alt grenser på hvor mye familie man skal forholde seg til.

Familiebilde sa du?? HAHA.. Det skulle tatta seg ut..