Naiv sørlending i Oslo..

-En dårlig kombinasjon skal jeg si deg. Jeg vente snuten østover på torsdag i god tro om at jeg denne gangen kom til å få et relativt godt inntrykk av denne storbyen som jeg ellers ikke har vært så fan av. Da Gjertine kom hjem fra Tigerstaden var det bare lykke å finne i lommene hennes. Hanna hadde klart å gjøre tidenes inntrykk, og neste stopp i livet skulle bli, ja, Oslo selvfølgelig. Jeg hånte denne ideen så til de grader, men etter hvert som ho fortalte, så blei jeg litt nyskjerrig. Hva er det denne byen har, som jeg ikke har oppdaget? Jeg har hatt mine oppturer i byen som Gåte-konsert, Spice Girls-konsert, Christina Aguilera-konsert, og ellers truffet noen hyggelige mennesker som jeg kjenner i byen. Men det jeg husker aller mest er når jeg holdt på å bli ranet på trikken, og når noen securitasvakter løp febrilsk etter en mann på OsloS og ropte: "STOPP DEN MANNEN!!" Det er ikke godt å oppleve for et sart sørlandshjerte.

Torsdagen startet veldig bra med at min eks-onkel skulle kjøre bussen, og jeg fikk 10kr i rabatt på bussbilletten. Jeg hadde valg en glimrende film som jeg så på (Tenacious D in The Pick of Desteny), og fikk lest en del sider i Harry Potter-boka mi. Da jeg kom fram klarte jeg selvfølgelig ikke å finne ut hva som var hvor. En prat med Tony på telefonen blei som følger: Tony: "Vet du hvor det er?"
Jeg: "Nei"
Tony: "Vet du hvor det er?"
Jeg: "Nope!"
Ja, du skjønner tegninga. Komplett idiot på østlandsgeografi! Men til slutt fant vi hverandre, og det var Oslo City som blei stedet. Og flaks for meg så er kjæresten til min bror butikksjef for en butikk der, så jeg fikk lagt fra meg pakkenellikene mine. For bagasje hadde jeg nok av. Man skulle tro at etter 10 år med skilte foreldre så skulle jeg være så og si en ekspert på pakking. Men neida, jeg lærer visst aldri. Når jeg pakker, så tenker jeg: "Ååå..Men hva hvis det plutselig blir sol, hva hvis det regner, hva hvis jeg plutselig bare vil gå med den t-skjorta, da MÅ jeg ha med de skoene..!" Ja, de fleste kjenner seg nok igjen. Så en erfaren pakker har jeg ikke blitt etter en lang karriere som skilsmissebarn. Det endte med at jeg pakket med meg 2 bagger + ei veske! Den praktiske Betsy sviktet litt i pakkinga. Men heldigvis fikk jeg lagt fra meg disse, og fikk shoppet litt med Tony. Tony var også en engel og guidet meg tilbake for å hente sakene, og fulgte meg med t-banen til Nationalteateret hvor jeg hadde min neste avtale noen timer seinere: Lisbeth<3

Fra Nationalteateret tok vi t-banen videre, måtte stresse litt(ettersom jeg måtte få med meg alle disse sakene!), men det gikk så og si knirkefritt. Så etter en liten t-banetur var vi plutselig hjemme hos Lisbeth og spiste wok og koste oss MASSE:)

Dagen etter (på fredag) skulle jeg over til Hanna. Meg og Lisbeth prøvde oss på en liten shoppingrunde, men ettersom jeg hadde hauger å bære på ga vi det fort opp. Men det var nå skjebnens time skulle komme. Jeg skulle ta trikken aleine til Birkelunden, der hvor Hanna bor.! Lisbeth fulgte meg til holdeplassen, og jeg kunne ta trikk nr.11, 12 og 13. "Dette er jo enkel matematikk", tenkte jeg, og regnet ikke med at det skulle bli noe stress. Men med to bagger som jeg egentlig ikke klarer å bære aleine, så blir det fort stress. For det første sto jeg konstant i veien på trikken, og når jeg fikk flyttet meg innover stod den ene baggen litt utenfor min rekkevidde. For det er litt beklagelig å si, men jeg er aldri så rasistisk som når jeg er i Oslo, og alle er kriminelle i mine øyne.! Og når baggen min (med laptop og dvder og greier) stod nesten i døråpninga aleine uten jeg kunne holde den, så ber jeg visst om bråk. Så når dørene stod åpne og en gjeng med ungdommer (kriminelle i mine øyne!) skulle gå ut av trikken stod de litt mistenkelig sånn bare med døra, og jeg så at ho fiklet seg mot min bag. Adrenalinet begynte å pompe, og jeg merka at jeg blei så sinna, men som den blaude sørlendingen jeg er, så røsket jeg bare baggen til meg, og var kjempefrustrert. IGJEN holdt jeg på å bli ranet på trikken..! KLIKKER.. Det hadde ikke skjedd i Kristiansand skal jeg si deg. I Kristiansand kan du nesten legge fra deg baggen din midt i markens, og ingen vil ta den, for alle vil sikkert tro at det er noe rart med den ettersom den ligger midt i gata.. Jeg er jo naiv, og la den baggen på trikken i god tro. Never Again!!!

Men jeg kom fram til Hanna i god behold, men med et veldig dårlig inntrykk i kofferten, til Hannas store frustrasjon. Så nå startet prosjekt få-Betsy-til-å-like-Oslo!!
Lørdag var fin, fin.. Meg og Hanna surret nedover Grünerløkka, besøkte jobben til Hanna, besøkte bruktbutikker, handlet på bruktbutikker, og endte opp på Oslo City.. På kvelden var vi på fest, og Kamerat Hanna inviterte meg med. Der var det utrolig gøy, og jeg blir lett med igjen.

Søndagen brukte jeg mine siste timer i Oslo med Ingrid, og jeg koste meg ihjel, og gleder meg til jeg tar turen igjen:)


Til dere som ikke gidder å lese alt (dere kan f.eks. lese det stykkevis!). Men her er en kort oppsummering:
-Dårlig start
-Masse å bære på
-Holdt på å bli ranet
-Traff Hanna, Lisbeth, Tony, Matilda og Ingrid
-Var på stand-up på Latter - Vi lo!
-På lørdag var det kommunistfest.
-Jeg kom hjem i god behold, med et litt bedre inntrykk av Oslo, takket være Hanna:)

Dessverre hadde jeg ikke med meg kamera, så det blir ingen bilder, men det er jo skreve nøye detaljer, så du kan kanskje se det for deg? En frustrert Betsy i Oslo.. Kan bli en god latter:)

Takk for meg så lenge<3