Det blei lørdag, og jeg skulle cruise ut til Tømmerstø for å hente tingene mine. Og hva ser jeg? Jeg ser INGENTING!!! Bilen er borte vekk. Litt fortvilet ringer jeg til mamma og forteller at bilen ikke står der hvor den stod. Kan noen ha vært så vennlige og flyttet den til en bedre parkeringsplass??? Neppe. Jeg må da dessverre innse at den parkeringsplassen jeg parkerte på ikke er fullt så lov å parkere på, men jeg tok meg friheten pga helligdager. Jeg ringte da falken, viking og politistasjonen, og ingen av de hadde hørt om noe borttauing av en glimrende flott mazda 626, 89modell. "Helvete" tenkte jeg. Et steg nærmere å faktisk innse at bilen kan være stjålet. Ikke drømmesituasjonen. MEN, jeg hadde et lite håp igjen. Rett ved der jeg parkerte bilen var det en ganske stor snøfonn. "Kan brøytebilen ha brøytet bilen min inne?" tenkte jeg. Brøytemannskapene er veldig flotte og flinke, men de slutter jo aldri å overraske. Så jeg fant fram spaden og en pinne og stakk litt inn i snøfonna og måtte dessverre konkludere med at det ikke kunne befinne seg en bil der! Jeg ringte politier: "Hei, kjære politimann.! Du, jeg tror bilen min er stjålet." Politimannen tar dette med knusende ro og spør hvorfor jeg bare tror. Jeg forklarer velvillig om snøfonna og greier, og politimannen er ganske enig med meg at det hadde vært ganske drøyt hvis brøytemannskapet hadde brøytet bilen min inne.
Så litt seinere på dagen dro jeg ned på politistasjonen for å anmelde dette, og jeg satt der i 1 time. Jeeezez. Men dama som avhørte meg var veldig hyggelig, så det gikk kjempefint:) Men jeg hadde ennå et lite håp om at bilen lå i snøfonna.
Mandag blei bilen registrert i en bomstasjon på sødal. BILEN ER OFFESIELT STJÅLET..
Jeg klikker, faktisk..
Men meg og Gjertine var på søndagspåsketur ut mot havet på søndag, og det var så utrolig koselig<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar