Som på tv.

Jeg har ei venninne i klassen min som jeg liker veldig godt. Ho heter Anne Kristin (jeg håper jeg får lov, Anki;)) I dag satt meg og ei anna ei i klassen som heter Kristine, som jeg også liker veldig godt, i kantina og snakka litt om Anne Kristin. Det fikk meg til å tenke og gruble litt. Jeg begynte å se for meg hvordan livet til Anki var sånn utenom skolen, for det er dessverre mest der vi treffes. Jeg drømmet meg bort i Anki sin verden, og jeg så for meg at ho lever akkurat som på tv.
Anki er den som alltid får gjort ting i tide. Uansett hvor mye vi har å gjøre, uansett om ho har vært hjemme i helga, uansett om ho har besøkt kjæresten i tillegg til å jobbe. Og det er ikke sånn at det er gjort sånn halveis, neida, i dag kom ho med førsteutkast av en faglig artikkel på den nette sum av 3 1/2 side. Jeg hadde begynt å tenke, på om jeg skulle begynne å tenke på om jeg skulle begynne å tenke på den. Du skjønner.
Og når Anki kommer hjem fra skolen ser jeg for meg at håret surres opp i en tutt på hodet og kosedressen er fint plassert på kroppen. Middagen er selvfølgelig noe sabla sunt noe, som laks med masse grønnsaker. Denne middagen blir spist på et fint hvitt bord med stearinlys på, selvfølgelig. Når Anki har spist ferdig ser jeg for meg at ho hiver seg rett i leksene, og da sitter ho med pulten på sitt ultraryddige soverom, med stearinlys tent i rommet. Bakgrunnsmusikken er fin, fin kosejazz, og Anki drikker en deilig kopp te, med brillene på nesa, og syns det ho leser er så utrolig interessant, og derfor syns ho ikke det gjør noe å lese.
På kvelden har Anki tid til å gjøre hva ho vil, uten noen bekymringer.

Jeg liker Anki, og syns det er sabla stas at jeg kan fortelle at ho blir min reisepartner til Australia våren 2010. Vi skal ha det som på tv<3
Jeg har stjelt et bilde av ho fra facebook, bare for å vise dere hvem denne mystiske Anki er:


TTYS<3