Snill Pike

Jeg tenkte egentlig jeg skulle vente med å blogge til jeg hadde fått 50 kommentarer, men her går det treigt, gitt.

Jeg tenkte jeg skulle blogge om snill pike-syndromet som jeg har tenkt litt på i det siste. Jeg ser nemlig på meg selv som en veldig snill pike. Jeg er pliktoppfyllende, jeg gjør det jeg skal gjøre, jeg besøker familien min her og der, jeg holder kontakten med venner som ikke bor i kristiansand, jeg drar sjeldent på fylla på ukedager, jeg må aldri spørre mamma elelr pappa om penger, jeg møter omtrent alltid opp på skolen, er alltid med i familieselskaper, sitter nesten alltid barnevakt når mamma spør.. Ja, du vet..
I det siste har jeg irritert meg litt over de pengene. Jeg har nemlig to søsken, Kaja og Kim, som jeg absolutt elsker over alt på jord. MEN, hvis det er EN ting mine søsken er HEILT ubrukelige på, så er det penger. Rett og slett ubrukelige. Kim jobbet i Afghanistan i 6 mnd og tjente 3-400 000, og brukte ikke ei krone der nede. Hvor er de penge nå?? Joda, i Australia, Hellas og andre feriesteder, pluss diverse barer verden over. (pluss at vi fikk veldig fine julegaven den jula:))
Kaja bruker mest pengene sine på øl, og hvis de siste pengene på kontoen rekker til en sixpack, jo, da kjøper ho en sixpac.
Dette resulterer selvfølgelig i at mamma og pappa må redde disse søsknene mine ut av økonomiske krisesituasjoner støtt og stadig. Kaja er vel gjerne verst. Jeg snakka med pappa om at han hadde satt over tusen kroner til Kim fordi han var i England og var sabla blakk.. STAKKARS!!!!!!! Kaja får vel penger hver måned. Men hva får jeg?? Jeg får ingenting, fordi jeg ikke trenger noen ting. Er det rettferdig?? Burde ikke jeg få mer cred fordi jeg er flink med penger?? Burde ikke jeg få en liten støtte av mamma og de da? "Se her Betsy, du er så flink med penger. Her har du 1000kr, kjøp deg noe fint noe." Nå skal ikke jeg høres veldig botskjemt ut og si at jeg forventer 1000kr hver måned, men dere skjønner kanskje? Hvis Kaja får penger, så syns jeg det er ganske rett og rimelig at det skal dryppe litt på meg også av og til.
Sånn genrelt sett har ikke jeg mer å rutte med i måneden enn Kaja. Ho kan klage på lite stipend, men ho betaler ikke husleie eller mobilregninga. Da sitter ho med litt over 3000 i måneden. Etter jeg har betalt husleie, strømregning, telefonregning, tv og internett sitter vel jeg igjen med 2000 i mnd. Det er ikke akkurat en fest og en glede. Greit nok, det betyr ikke at jeg bare lever på 2000kr i mnd, men det betyr at jeg jobber i ny og ne, noe ikke Kaja gjør. Burde jeg "straffes" fordi jeg jobber??
Og ellers med andre ting også. F.eks hvis vi er på familiebesøk, og Kim har kommet hjem, som han gjør 3 ganger i året. Joda, da er det Kim som får så skryt for at han er med på familiebesøk og blæ, blæ, blæ.. Hva med meg som ALLTID er med?? Seriøst, ALLTID! Joda, de forventer bare at jeg skal være der, så de tar det for gitt. Jeg tenker at jeg må lage noe helvete snart, sånn at folk kan skjønne hvor snill jeg er. Jeg føler meg som den lille jenta i boka "snill" som plutselig eksploderte. Jeg skjønner ho godt. Er det bare meg som lider av snill pike-syndromet??
Elise, du tells ikke, for du er enebarn :p

Ellers så går det dårlig med kommoden jeg fikk.
Men jeg har fått 80% vikariat på Samkom skole i Vennesla ut sommeren. Det blir sabla stas. Jeg spiller gitar med kidsene og lærer de litt engelsk og sånt. Og i dag fikk jeg et gullkorn i trynet:
Elev: "Jeg vet åssen jeg skal huske navnet ditt"
Jeg: "Å, hvordan da?"
Elev: "Jo, for hunden til besta heter akkurat det samme!"

Jeg sender en stooor takk til mamma og pappa som oppkaller meg etter hunder.

Det blei mye tekst her, men det var så lenge siden sist, det har blitt mye bilder.

Noen bilder må vi har, og vi begynner meg i min snill pike-positur

Vi beveger oss videre til min kjekke bror og hans kjæreste, Mathilda.

Kaja later som om ho er snill pike (ulv i fåreklær:p)

Sammen er vi sabla fine<3


TTYS<3